Hvordan finne lys, glede og mening med livet etter at den verst tenkelige tragedie rammer? For åtte år siden, midt på lyse dagen, blir barnevognen med lille Isak fjernet utenfor en kafé. Noen minutter senere blir han borte i vannmassene i en elv rett i nærheten, og siden aldri funnet.
Moren til Isak, Agnes, prøver å gå videre i livet. Hun og mannen har adoptert to barn. Hun har en givende jobb som ungdomsskolelærer, men mye av henne døde likevel denne skjebnesvangre sommerdagen.
Når mannen hennes, Jon, får et brev fra fengselet om at en av de medskyldige, Jan Thomas, har sluppet ut på permisjon, sier han ingenting til kona.
I fengselet har Jan Thomas oppdaget sitt unike musikalske talent, og han får nå prøve seg utenfor murene, som organist i en kirke. Der blir han også kjent med presten og alenemoren Anna, og Annas sønn, Jens.
En dag Agnes kommer til kirken med en skoleklasse, kjenner hun igjen den nye organisten. Han har sluppet ut, men hun er fortsatt fanget i fortiden. Hvordan kan en som har gjort livet hennes til et sant helvete, spille så himmelsk? Og hvordan kan det ha seg at han passer et barn i den alderen Isak var da han døde?
Det som var sant for åtte år siden er fortsatt en sannhet; ting blir ikke alltid slik som man har planlagt. Konfrontasjonen mellom Isaks mor og Jan Thomas virker uunngåelig.
Etter stor suksess med filmene Schpaaa og Hawaii.Oslo kommer nå Erik Poppes tredje film. deUSYNLIGE står, i likhet med sine to forgjengere, usedvanlig godt på egne ben. I tillegg til et vilt, vakkert og vart filmspråk signert Poppe, er det ting som knytter dem til hverandre. Felles for alle tre er at de tør å ta tak i De Store Temaene og De Store Følelsene - på en positiv måte. Det handler om meningen med livet. Og i deUSYNLIGE også om meningen med døden.
Stikk i strid med tittelen på filmen står skuespillerne frem og leverer prestasjoner som virkelig synes - og føles. Trine Dyrholm ble kåret til Danmarks beste skuespiller i 2007, og hennes tolkning av Agnes berører og beveger. Pål Sverre...
Vel, jeg setter meg ned i kinosetet lettet, over 12 timer brukte jeg på en dag under denne innspillingen hvor jeg hadde en liten rolle. Det jeg ser når den er ferdig er at jeg og de andre i salen går og grubler uten å si et ord. Hva var det med denne filmen som gjorde den så spesiell? Kanskje hadde noen begynt så vidt å tenke på meningen med livet for dette er meget sentralt i filmen, nemlig tilgivelse.
Jeg vil påpeke at Trond Espen Seim og Trine Dyrholm er fantastiske, men at de kommer litt i skyggen etter at den unge og fremmadstormende Pål Sverre Hagen stjeler showet. Norges hittil beste skuespiller under 35 år etter min mening. Filmen er lett og enkel, men den har samtidig en veldig bra, magisk rytme.. Fotoet er solid og klippene tette. Erik Poppe gjør det igjen, han har vel egentlig aldri laget en dårlig film? Ikke noe annet enn et mesterverk...
De Usynlige
Regi: Erik Poppe
Med: Pål Sverre Valheim Hagen, Trond Espen Seim, Trine Dyrholm, Terje Strømdahl, Anneke Von Der Lippe osv.
Manus: Harald Rosenløw-Eeg
Tema: De Usynlige 
Lør Sep 27, 2008 10:12 pm
